Plensopper

Sopp er noe de fleste forbinder med skogen, men sopp finnes omtrent over alt – inkludert i havet!

Oftest lever mycelet, som er den egentlige soppen, nede i bakken. Det vi plukker om høsten er «soppfrukten» som den bruker til å lage og spre sporene («frøene») sine. Mange av de gode matsoppene er mykorrizasopper, som betyr at de vokser sammen med røttene til trær og samarbeider med dem for å skaffe vann og næring. Da er det jo ikke så rart at det er mye sopp i skogen der de finner mange trær å leve sammen med. Men ikke alle sopper trenger en partner, eller ofte holder med ett eller to trær i en gressplen.

Faktisk er gressplener i hagen, i parker, på kirkegårder og andre grønne områder i by og bygd et flott sted for sopp! Der får de også stå i fred for travle mennesker som haster forbi uten å se dem. De tenker kanskje ikke på at det kan vokse god matsopp rett utenfor husdøren. Men det kan det!

Det som er så fint med plensoppene er at de nettopp vokser der vi ofte går forbi eller leker hver dag. Om familien lærer seg noen av de vanlige artene kan man være på utkikk og plukke sopp på vei til og fra barnehagen eller skolen. Ta med en soppkurv og kniv, så har dere med fersk sopp hjem til middag.

Heksering

Noen sopper lager hekseringer, eller alveringer. Soppen, eller mycelet, under bakken vokser og spiser seg gjennom næringen under bakken utover i en ring. Soppen bruker alt vannet og næringen i bakken, og etterlater seg en brun ring. I gamledager trodde man disse ringene ble laget av dansende alver eller underjordiske vesener, og det var på en måte rett – soppen er jo et underjordisk vesen.

Skrubb

       

Lær mer om brunskrubb og rødskrubb.

Skrubber er en gruppe av flere store rørsopper med hvitt kjøtt og rørlag, med små svarte skjell på stilken. Det kan se ut som skjeggstubber. Disse lever sammen med trær, og kan ofte finnes rundt bjørketrær på plenen. Skrubber er lette å bli kjent med, men ikke alle tåler rødskrubben som har rødlig hatt og blåner i kjøttet når man skjærer i den. Første gang man spiser denne kan det derfor være greit å bare ta en liten smak, eller holde seg til de som ikke blåner i kjøttet. Husk at man aldri skal spise rå sopp, og særlig skrubber må alltid varmebehandles i minst 15 minutter for at magen skal tåle dem.

Matblekksopp

Lær mer om matblekksopp

En annen fin plensopp er matblekksopp. Den klarer seg fint på egenhånd, og er ganske vanlig i hele landet. De er lette å se med sine lange hvite hatter som fliser seg opp. Om du kjenner til Mummitrollet kan de likne litt på hårete Hattifnatter på tur gjennom gresset. Med en gang de kommer opp er de nesten helt eggerunde. Men så: jo eldre de blir, jo mer strekker de seg til den nederste kanten blir mørkere og mørkere. Til slutt løser den seg opp og blir til svart blekk som drypper ned på gresset rund. Slik sprer den sporene sine.

Grå blekksopp

Lær mer om grå blekksopp

Matblekksopp kan likne litt på grå blekksopp, men som navnet tilsier er den grå, og hatten er glatt og mer klokkeformet. Grå blekksopp er ikke matsopp.

 

Lag blekk av matblekksopp

      

Om matblekksoppen allerede har blitt gammel og begynt å bli til blekk, kan de fortsatt brukes til nettopp det; blekk!

1. Samle hatter av matblekksopp som begynner å bli svart i kantene i et syltetøyglass eller liknende.
2. La glasset stå med lokk innendørs en dag eller to til hattene har løst seg opp
3. Sil væsken slik at du får ut sopprestene
4. Om du synes blekket gir for lite farge kan du la det stå i ro noen timer og så helle av den øverste væsken. Sporene, som gir fargen, er tyngre enn vann og synker slik at det blir mer konsentrert i bunnen av glasset. Ferdig blekk oppbevares i et tett glass i kjøleskapet
5. Nå kan du finne en pensel og lage de vakreste kunstverk.

NB: Heller ikke her kan man bruke grå blekksopp dessverre. Blekket blir mye tynnere og gir lite eller ingen farge.

 

Ha en fantastisk sopphøst!