Naturlig adventskalender

Det skrives og snakkes mye om overkonsum og kjøpepress. Til Småsankernes julekalender trenger du ikke gå i butikken og kjøpe noe, verken smågaver eller sjokolade. Alt du trenger er noen pinner og litt tråd. Hver dag henger du ganske enkelt opp en ny art av noe du finner ute.

 

 

Du starter med å binde sammen pinnene til et stilisert juletre, omtrent som på bildet. Et par dugelige kjerringknuter holder sikkert, men vi fant dobbelt halvstikk hos Speiderforbundet og vil nok heller anbefale det.

 

 

Når tre-kalenderen ser fin ut er det bare å sette i gang. Vi starter med en beskjeden furukongle. Furukongler fins faktisk i tre stadier: Årets, som sitter helt ytterst på kvisten og bare er noen bittesmå babyer; fjorårets, som er lukket sånn som konglen på bildet, og konglene av året før, som har åpnet seg og sluppet frøene. På en og samme furukvist kan du altså se tre «søsken», samtidig! Og ikke nok med det – vi fikk et innspill fra en biolog:

Kongler er hunn-deler til treet, så de tre generasjonene kongler er faktisk søstre. Hann-delene produserer pollen, og så detter de av. Så furutreet med sine tre generasjoner kongler er et stort jentekollektiv – med småjenter, gravide kvinner og gamle bestemødre.

hilsen Marte, biolog og nyttevekskyndig

 

 

Og til luke nr. 2 har vi funnet tyttebær. Visste du at det skal finnes mer enn 100 millioner tonn tyttebær i norske skoger årlig? Det er et ufattelig tall. Vi prøvde for moro skyld å regne det om i blåhvaler, men ble selvfølgelig ikke noe klokere av dét (tallet var 526.315 blåhvaler). Vi fikk også en million romferger. Men kan man regne om 100 millioner tonn i noe håndfast? Uansett, kalenderen blir fin med tyttebær på:

 

 

Så den 2. desember vil kalenderen vår altså se slik ut. Vi oppdaterer underveis! God advent!

 

 

Til den tredje luken har vi funnet en stillehavsøsters.

 

Stillehavsøstersen er en veldig invaderende art som opprinnelig kommer fra Japan og Beringstredet. I Norge ble den funnet første gang i 1980 utenfor Kragerø, og siden den gang har den spredt seg inn i Oslofjorden (vår er funnet på Lindøya, helt innerst ved selve Oslo), hvor den fins i store mengder, og videre nordover på vestkysten også. Det nordligste funnet hittil er utenfor Tromsø i 2023. Den sprer seg på bekostning av våre hjemlige arter, og det er ikke så sannsynlig at vi blir kvitt den – men det skader jo ikke å prøve å begrense den litt! Den kan nemlig spises, og regnes som en delikatesse. Bare pass på å ikke sanke den i forurenset farvann! Treet vårt ser nå sånn ut:

 

Oppdatering: Vi er kommet til luke 10. Treet er pyntet med furukongle, tyttebær, stillehavsøsters, markjordbær, skjeggriske, svartsurbær, korsknapp, silkekjuke, ryllik og fuglevikke og ser nå slik ut:

 

Oppdatering mandag 16. desember: Siden fuglevikken den 10. desember har det kommet flere arter til, og treet begynner å se mer pyntet ut. Den 11. desember hadde vi orekongler, etterfulgt av blåskjell, reinfann, nyper, gran og – i dag – lav.

 

 

Og til slutt, god jul! Siden sist har treet blitt pyntet videre med en eikenøtt, bjørkenever, einer, rognebær, blåbærlyng, røsslyng, bredt dunkjevle og sist, men på ingen måte minst, har vi på selveste julaften en knivkjuke. God jul til alle fra oss i Småsankerne!